Fysisk aktivitet – en nøkkel til sinnsro

– Truer folks helse

Dagbladet 12.02.2003 Stortingsrepresentanter bør slutte med ukritisk markedsføring av omstridte slankedietter og e-sigaretter. Det er beskjeden fra ernæringseksperter til Anita Apelthun Sæle og Carl I. Hagen. Link til oppslaget i Dagbladet.

Vi kommenterer

Fysioterapeutene er kritiske til ensidig fokus på brød og slanking
Ernæringseksperter har med rette satt fokus på ukritisk markedsføring av omstridte slankedietter. Oppslaget i Dagbladet 12.02 viser til den reklame som kjente politikere gir en spesiell slankediett.

Fysioterapeutene mener at mediene i for stor grad retter søkelyset mot brød og slanking. Det er dokumentert fra mange hold at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidas store helseproblem.

Fysioterapeutene arbeider aktivt for å øke interesse for bevegelse og fysisk aktivitet. Norsk Fysioterapeutforbunds prosjekt “Beveg-Deg” har utviklet råd og veiledning til inspirasjon og motivasjon for ulike målgrupper.
Nettstedet www.beveg-deg.no samler de fleste aktiviteter og tiltak som er iverksatt for å bedre folkehelsen gjennom bevegelse og fysisk aktivitet.

Bedre tjukk og sprek enn slank og slapp.
Få tar inn over seg det faktum at fysisk aktivitet virker. Uansett alder er helsegevinsten stor.

Til inspirasjon for “Eldrebølgen”

Aktivitet er så mangt

Beveg deg

… både å løpe maraton og
å nå fram til kjøleskapsdøren.

Felles for all bevegelse og aktivitet er at det styrker kropp og sjel og gjør oss gladere!

Forskning viser at muskelstyrke kan
gjenvinnes ved trening selv i høy alder.
90-årige dansker forbedret lår-muskulaturens styrke med 50 prosent ved regelmessig trening.

Poenget er ikke hva du gjør, men at du
gjør noe for å holde deg i så god form som kroppen tillater.

Og kroppen er treningsvillig og takknemlig – og gir deg ti-fold igjen for innsatsen!

Public Health

“GET MOVING”

Public Health
The project aims to motivate the population as a whole to exercise activities they like and to get themselves back on the track to good health. Special target groups are children and young people, the elderly, and those who are inactive and tend to be ”couch potatoes”.  

to share

Physiotherapists want to share their knowledge of physical activity and its benefits with patients and the general public, and to take an active part in society’s efforts to develop efficient and motivating strategies for promoting health and preventing illness.

to act

The cornerstone of the project is the website www.beveg-deg.no.
In addition to offering other facilities, it is an idea bank.
The local branches of the Norwegian Physiotherapist Association award the “get-moving”- prize to creative schemes to inspire other organisations, working partners, politicians and managements to implement good public health projects.

The local branches of the Norwegian Physiotherapist Association honours creative projects  with the ”get-moving”-price, hopefully stimulating other organisations, working-partners, politicians and managements to realise good public health projects.

A type of “cheque book” is produced, giving short and humorous advice for “get-moving- days” and encouraging people to check their most private account – themselves. The brochure has become very popular and a large number have been distributed, mostly at workplaces. Another brochure encourages families to get active together, and a pamphlet entitled “Nice to know” aims to inspire the elderly to be active both physically and socially.

The brochures and posters form a series of recommendations for moving together towards a better life. All the material is free of charge.

to contribute

The project communicates activity in a motivating manner and shows the commitment and willingness of  physiotherapists to contribute to the government’s efforts towards better public health.  

Evaluation:

The “Get moving” project run by the Norwegian Physiotherapist Association (NPA) is a three-year scheme that started in January 2002 and will be evaluated at the end of 2004. By that time the intention is for the ideas and initiatives from the project to be incorporated into the association’s work and further developed as regular tasks. The organisation both locally and centrally will give this priority.

Since “get moving” is not a research project but aims at inspiring activity and exercise to promote health and prevent illness, the NPA is interested in finding out whether the measures implemented have motivated target groups in the population and its own members.

As indicators we will

–  register the number of visits to the “get moving” and “get better” websites
–  register the number of orders for the three booklets –  “Cheque book”,
“Motivation” and “Worth knowing”, and who place orders
(companies, organisations, health personnel)
–  register the number of orders for posters
–  register the number of  “get moving” prizes awarded and mentions
in the media, and record how
the campaign motivates people to exercise in local environments
–  register the number of participants in the NPA’s new courses that are oriented
towards public healt
–  conduct a survey among selected physiotherapists from both local authorities
and private practice on whether they have benefited from the project and the
project material, and if so – in what way.

Spørrespalten med nytt innlegg

Hvordan oppnå  økt bevegelighet?
Hei. Bra og interessant side.  Jeg har et spørsmål, som det garantert er flere enn meg som ønsker svar på, og som lyder som følger; hvordan blir man smidigere/mykere? Jeg vet at tøyeøvelser har effekt hvis de utføres korrekt. Men hvordan skal man tøye ut for å oppnå økt bevegelighet?     Takker for svar.   M.v.h Martin

Svar på spørsmålet: Hvordan blir man smidigere/mykere? 

Rundt dette spørsmålet er det mange feiloppfatninger, både i den almene befolkningen og hos profesjonelle fagutøvere. Mange er i den villfarelse at man kan forlenge kroppsvev og dermed bli mykere. Det kan man ikke, bortsett fra i helt spesielle tilfeller. I tradisjonelle tøyningsøvelser er det to vevstyper som man tøyer på samtidig. Det er bindevev( sener, hinner, leddbånd, leddkapsler) og det er muskelvev. Disse har helt ulik oppbygning og reagerer forskjellig på stimuli. Bindevev har vanligvis noen få prosent elastisitetsmulighet etter å ha vært strukket i ca. 20 sekunder, men vil alltid gå tilbake til sin utgangslengde innenfor et tidsrom på 1-2 timer. Det er helt logisk at det må være slik, ellers hadde kroppen falt sammen hvis noe annet var mulig. Man kan nok oppleve en viss økt toleranse for strekk, men ikke noe mer. I ekstreme tilfeller kan man få permanent forlengelse, slik som høye treningsdoser hos barn som fortsatt er svært plastisk i sin vevsoppbygging, ved spesielle tilfeller av f. eks ortopediske problemstillinger med gipsing over tid. Det er altså lite eller ingenting å hente i denne vevstypen med tanke på tøybarhet og det å bli mykere.

Muskelvev kan bli lengre, men ikke innenfor det tidsrommet som man tenker seg alminnelige tøyning. Dersom  muskelvev skal endre sin lengde, les: bli lengre, må det legges til (vokse) nytt vev; det vil si at nye mikroskopiske sammentrekkbare enheter (sarkomerer) som ligger på rekke og rad i muskelen, må dannes. Det er imidlertid ikke slik at kroppen lager nytt vev på noen minutter. Den må nok ha uendelig mye mer og lengre stimuli og oppleve hensikt med bevegelsen for at noe slikt skjer. Eksperimentelt kan man få muskelen til å forlenge seg dersom man gipser den og holder et konstant strekk i noen dager. Da kan man se antydning til at den lager nytt vev som svar på et vedvarende strekkstimuli. Denne prosessen kan man også se ved spesifikk trening over en del uker, hvor treningen er svært målrettet. Man kan også i terapeutisk sammenheng få til noen prosents bevegelsesøkning med spesiell teknikk som går på tvers av muskelens lengde, men denne teknikken er ikke lett å anvende i alminnelig aktivitetssammenheng. Studier som har lagt opp forsøkene etter tankegangen om forlengelse, har da heller ikke funnet ut at det blir lengdeendringer ved tradisjonell tøyning. Det betyr at i vanlig trenings- og aktivitetssammenheng er det heller ikke i denne vevstypen særlig å hente med tanke på å gjøre kroppsvev lengre. Dessverre er mye av tankegangen rundt tøyning i mange miljøer lagt opp på bakgrunn av en slik forståelse og da har tøyning liten eller ingen effekt.

Men – det er nå engang slik at man ser at noen blir mykere av å tøye. Spesielt gjør det seg gjeldende i for eksempel visse idretter/kampsporter/yoga og til dels i terapeutisk sammenheng. Det er interessant å se på hvorfor det er slik, for det går faktisk an å øke bevegelsesutslaget og vedlikeholde denne økningen. La oss se på hvilke mekanismer som da gjelder:

Hvis vi ikke kan forlenge kroppsvev, gjenstår tanken om at man kan endre muskelens spenningstilstand (tonus). Muskelens spenningstilstand kan være et resultat av hvor god informasjonen (signaler) til hjernen fra leddene og strukturer rundt disse, er. Det vil si hvor bred informasjon hjernen får om de ulike kroppsdelenes plassering; for å overvåke kroppen og registrere balanse- og bevegelsesutslag. Spenningstilstanden er også en indikator på “den situasjonen som en person befinner seg i”, det være seg i forhold til fysiske eller sosiale omgivelser, emosjoner og oppgaver som skal løses. Eksempel på det er at det er naturlig at fotballspillere opplever å ha kort muskulatur på lårets bakside fordi denne muskelgruppen stadig må beskytte kneleddet mot for store krefter ved spark.

Med tanke på tøyning, eller riktigere strekk og utspenning, er det to måter man kan regulere muskelens spenningstilstand på og derved få større bevegelsesutslag. Den ene er å bruke tid på å ta ut bevegelsene i leddene. Det øker signalene fra leddene som hjernen omsetter i endret, tilpasset muskelspenning. Eksempler på det kan være ballettdansere. Det er lett å tro at de tøyer tradisjonelt, men det de gjør, er å bruke lang tid på å bevege igjennom kroppens ledd. Når de tøyer tradisjonelt gjøres det opptil hele 2 timer og da kan nok resultatet være en tilpasning som er summen av reaksjon i bindevev og muskelvev. Dette er så ekstremt at det ikke er aktuelt i alminnelig aktivitetsammenheng. Nederlandske skøyteløpere tøyer ikke så mye, men bruker mye tid på å bevege igjennom eksempelvis hofteleddet får å få “lang nok” muskulatur på baksiden av lårene.

En annen måte å regulere muskelens spenningstilstand på, er å bli mer bevisst på pusten når man strekker. Respirasjonssenteret i hjernen virker på senteret som regulerer muskelspenningen. Det betyr at det i tøyningsøvelser kan lønne seg å fokusere på hvordan mellomgulvet heves og senkes og hvordan man slipper pusten ut. Det å tørre å slippe ut magen og ikke tenke på hvordan man ser ut når man strekker ut, kan gi endringer i muskelens spenningsnivå. Strekk i vev kan utløse endring i hvordan man puster som igjen endrer muskelens spenningsnivå. Dette er på bakgrunn av hvordan de tidligere nevnte sentrene i deler av hjernen virker på hverandre. Det oppleves som å bli mykere og smidigere og det kan vedlikeholdes. Da forstås strekk som å ta ut rolige, langsomme bevegelser over flere ledd med store bevegelsesutslag. Noen vil si at dette ligner yoga eller andre østensinspirerte teknikker. Det kan jeg ingenting om, men har forsøkt å gi en muskel- og nevrofysiologisk forklaring på teknikker som viser seg å være effektfull.

Den type strekk og uttøyning som mange idrettsfolk gjør i forkant av en aktivitet, har neppe noen skadeforebyggende virkning, men den kan være viktig i forhold til å forberede økt overvåking av kroppen og derved bli klar til et bestemt gjøremål. Det vil gi et signal til muskelcellene om hva som kommer til å kreves av lengde og styrke.

Mange får beskjed om og opplever at det er viktig å tøye etter en treningsøkt. Det er ingen holdepunkt for at det er viktig og det er heller ingen holdepunkt for at tøyning hjelper mot treningsverk, tvert i mot. Men det oppleves av mange at det er godt å strekke ut etter trening. Det skal man respektere. Forklaringen bak denne gode følelsen er at det rettes oppmerksomhet til et område på kroppen som fører til økt bevissthet fra området. Økt bevissthet fra kroppen fører til at vi opplever oss som en helhet og det er gjerne en god følelse som derved også endrer musklenes spenningstilstand og senker respirasjonsrytmen. Trolig frisettes det neuropeptider (endorphiner)i hjernen, det vil si spesielle hormoner som gir velværefølelse. Slik sett kan man si at man gjerne må fortsette å strekke ut etter trening eller aktivitet.

Til slutt noen oppsummerende tips:

1) Dersom man ønsker å tøye for å utnytte den lille elastisiteten som finnes i bindevev til økt smidighet som varer et par timer, bør man holde strekket i ca. 20-30 sekunder inntil motstanden i vevet har gitt etter og det har oppstått en mer avspendt fase i vevet. I denne fasen vil man ha mulighet til litt økt utslag om det skulle være av behov ved trening eller aktivitet. Dette bør gjentas 3-4 ganger.

2) Dersom man ønsker mer vedvarende økning av bevegelsesutslaget og vedlikehold av dette ved å endre musklers spenningstilstand, bør man bruke tid til å bevege hvert enkelt ledd. Eksempel på det er at om man ønsker mer strekkbarhet på lårets bakside, så bør man bevege godt igjennom fot – og ankelledd i tillegg til hofteleddet. Da er gjentatte, rolige bevegelser i form av bøying og strekking i leddene og ikke minst sirkelbevegelser å anbefale, hvor man tar ut hele bevegelses-muligheten. Deretter tar man rolig ut det ønskede totale bevegelsesutslaget. Eksempel på å øke utslaget i skulderleddet vil være å bevege fingrene og håndleddet i tillegg til selve skulderleddet og gjøre en total strekk til fingertuppene. Det kan ta fra 5 sekunder og oppover å skape endring i muskel-spenningsnivået. Skal man igjennom større deler av kroppen bør man bruke lengre tid.

Trond Wiesener
Høgskolelektor
Fysioterapeututdanningen i Tromsø

OFFENTLIG POLITIKK FOR FYSISK AKTIVITET

Evaluering av Nordland fylkeskommune sitt mangeårige utviklingsarbeid på feltet fysisk aktivitet og naturopplevingar.

Nordland fylkeskommune har som eit supplement til statlig og frivillig idrettspolitikk, definert ein eigen politikk for fysisk aktivitet og naturopplevingar. Plandokument og fleire vedtak i fylkestinget har bidratt til ei tydelig politisk forankring. Utviklingsarbeidet har gått føre seg i meir enn 10 år. Denne evalueringa rettar i særlig grad merksemda mot siste fase i utviklingsarbeidet; prosjektet ”Vidareutvikling av offentlig idrettspolitikk” som har gått føre seg i tidsrommet 1998-2003. Utvikling av strategiar for å gje flest mulig menneske tilbod om fysisk aktivitet og naturopplevingar, er det heilt sentrale målet i prosjektet.

Risikofaktorer for benbrudd etter hjerneslag

Pasienter som har hatt et hjerneslag har en økt risiko for benbrudd etter slaget. Lone Jørgensen har i en avhandling fra Universitetet i Tromsø undersøkt pasienter innlagt med akutt hjerneslag. Hennes undersøkelser viser at pasienter med store funksjonstap har en stor reduksjon av bentetthet etter hjerneslaget.

Personer som har hatt et hjerneslag har en økt risiko for benbrud etter slaget. For eksempel er risikoen for lårhalsbrudd 2-4 ganger større enn hos friske eldre på samme alder. Et stort tap av knokkelmineraler (bentetthet) etter hjerneslaget samt redusert bentetthet allerede ved inntreden av sykdommen kan være nogle av årsakene til dette.

Lone Jørgensen har i avhandlingen “Fragile bones in patients with stroke ? Bone mineral density in acute stroke patients and changes during one year of follow up”, som hun har forsvart for dr.scient.-graden ved Institutt for samfunnsmedisin, undersøkt pasienter som ble innlagt med akutt hjerneslag. Pasientene fikk målt sitt innhold av knokkelmineraler i lårhalsen og i armen umiddelbart etter slaget og 2, 7 og 12 måneder etter slaget. Gangfunksjonsnivå, grad av lammelse, evne til å stå på det lamme benet samt ballanse ble vurdert samtidig.

Kvinnene hadde allerede i akuttstadiet 8 % lavere bentetthet sammenlignet med friske kontrollpersoner. I løpet av det første året etter hjerneslaget tapte både mennene og kvinnene opp til 10 % av knokkelmineralinnholdet i hoften på den lamme siden. De patienter som hadde lært at gå i løpet av de første to månedene etter slaget, fikk imidlertid et betydelig mindre tap av benmasse. Det var også av betydning om pasientene var i stand til å stå symmetrisk og ha tyngde på det lamme benet. Når armen ble undersøkt ble det etter et år funnet et tap av benmasse på hele 27 % hos de pasienter som hadde de største lammelsene, men også her avhang tapet av om pasientene hadde gjenvunnet funksjonen i armen. Til sammenlikning regner man med at friske eldre har en generell nedgang i knokkelmineral­innholdet på ca. 1 % pr år. Tapet av benmasse etter et hjerneslag avhenger således av graden av funksjonstap samt av om funksjonen gjenvinnes.

Lone Jørgensen er utdannet fysioterapeut. Hun har arbeidet med gjenopptrening av pasienter med hjerneslag og hodeskader i Schweiz, USA og på Sunnaas Sykehus. Hun har vært ansatt som lektor ved Fysioterapeututdanningen i Tromsø og er nå forsker og fagutviklingsfysioterapeut ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Doktorgradsarbeidet ble finansiert av Senter for aldersforskning i Tromsø og Universitetet i Tromsø.

Andres Aasheim: Spennende tider

Aasheim peker i sin artikkel på at kommunehelsetjenesten er pålagt å drive folkehelsearbeid, men at det må skje.
Forfatteren er fysioterapeut og arbeider hos Fylkeslegen i Troms.
Fokus i folkehelsearbeidet er dreid fra diagnoser til livsstil. Viktigheten av fysisk aktivitet har nå festet seg både hos fagfolk og politikere.
Forfatteren er fysioterapeut og arbe

Livsstil og helse i en kohort av norsk ungdom med særlig vekt på skolereiser og ryggplager

Bakgrunn

Mange mener at en passiv livsstil i dagens samfunn medfører dårligere fysisk funksjonsevne og mer sykelighet. Belastningslidelser, deriblant ryggplager, synes å være i sterk økning i hele den vestlige verden. Reiser til fots til skole og arbeid har minsket de senere årene. Det er påvist sammenheng mellom dårlig kondisjon og henholdsvis bruk av skoleskyss og kort avstand gått til skole (aktiv skolereise). Målet med studien har vært å studere sammenhenger mellom livsstil og helse, med særlig vekt på skolereiser og ryggplager.  De konkrete delmålene var å undersøke sammenhenger mellom skolereiser, aktivitetsmønster, og fysisk funksjonsevne i form av hoftebevegelighet, ryggstyrke og ryggbevegelighet.  Videre ønsket en å undersøke om fysisk funksjonsevne, skolereiser og psykososiale faktorer som trivsel, sosial status og foreldrenes egenrapporterte ryggplager har betydning for ryggplager hos ungdom.

Metode

Undersøkelsen består av en tverrsnittsdel fra 1997 og en oppfølgingsdel fra 2000. Materialet var alle ungdommer i 8. og 9. klasse i to geografiske områder i Østerdalen i skoleåret 1996-1997 (105 mulige – 84% deltagelse). Den ene gruppen hadde lange skolereiser med buss, mens den andre hadde gått og syklet til skolen i minst tre år. Data om skolereiser ble foretatt via lister og lokalkart fra skolemyndighetene og kommunale kontorer. Aktivitetsmønstre og ryggplager ble undersøkt med spørreskjema til elevene, som ble besvart i klasserommet i 1997 og pr post i 2000 (86 av de 88 deltok).  Høyde, vekt, ryggbevegelighet, statisk utholdendenhet i ryggen  og hoftebevegelighet ble målt i 1997.

Resultater

Resultatene fra tverrsnittsdelen viste sammenheng mellom bruk av skoleskyss og dårlig hoftebevegelighet, og sammenheng mellom gange/ sykling til og fra aktiviteter, god ryggstyrke og hoftebevegelighet. Avstand gått/syklet til skolen korrelerte med avstand gått/syklet til fritidsaktiviteter. Ryggplager viste sammenheng med mistrivsel, men ikke med sosial status eller foreldrenes ryggplager. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom ryggplager og henholdsvis både liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen.
Resultatene fra oppfølgingsdelen viste at liten utholdenhet i ryggen, høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen og kort avstand gått/syklet tilskolen predikerte ryggplager tre år senere.

 

Konklusjon

Resultatene støtter helsepolitiske målsetninger om å øke hverdagens småmosjon, og kan tolkes slik at skolesentralisering og mangel på gang- og sykkelveier kan frata barn og ungdom muligheten til hensiktsmessig fysisk trening i form av en aktiv skolereise. Sammenhengene mellom ryggplager og henholdsvis liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegeligeht og utholdenhet i ryggen indikerer at fysisk trening av barn og ungdom bør innebære trening av utholdenhet og stabilisering, samt at fysiske strukturer som skolemøbler bør være utformet på en måte som gjør det mulig å holde ryggen stabil, uten for stor fremoverbøying.
Avhandlingen kan bestilles hos Astrid Noreng Sjølie, Sjølisand, 2450 Rena,

 

Sammendrag av doktoravhandlingen

Kan unge kvinner trene seg til et sterkere skjelett?

Bakgrunn

Det er viktig å identifisere faktorer som kan vedlikeholde eller øke beinmineraltettheten i løpet av de premenopausale år, da høy beinmineraltetthet ved menopause kan redusere risikoen for osteoporotiske brudd senere i livet. Forskning har i de senere år satt søkelys på at fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene med hensyn til dette. I denne oversikten blir det lagt vekt på hvordan fysisk aktivitet påvirker beinmineraltettheten hos premenopausale kvinner.

Resultater

Forskning tyder på at vektbærende aktiviteter som medfører en høy meknisk belastning på skjelettet kan både vedlikeholde og øke beinmineraltettheten, særlig i den belastede knokkel, hos premenopausale kvinner. Lav til moderat intensiv trening samt ikke-vektbærende aktiviteter er vist å ha mindre eller ingen innvirkning på beinmineraltettheten.

Les mer i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 21/2002

 

Artikkel av Monica Klungland Torstveit  i Tidsskrift for Den norske lægeforening.
1 2 3 5