Category Archives for Dokumentasjon og Forskning

Risikofaktorer for benbrudd etter hjerneslag

Pasienter som har hatt et hjerneslag har en økt risiko for benbrudd etter slaget. Lone Jørgensen har i en avhandling fra Universitetet i Tromsø undersøkt pasienter innlagt med akutt hjerneslag. Hennes undersøkelser viser at pasienter med store funksjonstap har en stor reduksjon av bentetthet etter hjerneslaget.

Personer som har hatt et hjerneslag har en økt risiko for benbrud etter slaget. For eksempel er risikoen for lårhalsbrudd 2-4 ganger større enn hos friske eldre på samme alder. Et stort tap av knokkelmineraler (bentetthet) etter hjerneslaget samt redusert bentetthet allerede ved inntreden av sykdommen kan være nogle av årsakene til dette.

Lone Jørgensen har i avhandlingen “Fragile bones in patients with stroke ? Bone mineral density in acute stroke patients and changes during one year of follow up”, som hun har forsvart for dr.scient.-graden ved Institutt for samfunnsmedisin, undersøkt pasienter som ble innlagt med akutt hjerneslag. Pasientene fikk målt sitt innhold av knokkelmineraler i lårhalsen og i armen umiddelbart etter slaget og 2, 7 og 12 måneder etter slaget. Gangfunksjonsnivå, grad av lammelse, evne til å stå på det lamme benet samt ballanse ble vurdert samtidig.

Kvinnene hadde allerede i akuttstadiet 8 % lavere bentetthet sammenlignet med friske kontrollpersoner. I løpet av det første året etter hjerneslaget tapte både mennene og kvinnene opp til 10 % av knokkelmineralinnholdet i hoften på den lamme siden. De patienter som hadde lært at gå i løpet av de første to månedene etter slaget, fikk imidlertid et betydelig mindre tap av benmasse. Det var også av betydning om pasientene var i stand til å stå symmetrisk og ha tyngde på det lamme benet. Når armen ble undersøkt ble det etter et år funnet et tap av benmasse på hele 27 % hos de pasienter som hadde de største lammelsene, men også her avhang tapet av om pasientene hadde gjenvunnet funksjonen i armen. Til sammenlikning regner man med at friske eldre har en generell nedgang i knokkelmineral­innholdet på ca. 1 % pr år. Tapet av benmasse etter et hjerneslag avhenger således av graden av funksjonstap samt av om funksjonen gjenvinnes.

Lone Jørgensen er utdannet fysioterapeut. Hun har arbeidet med gjenopptrening av pasienter med hjerneslag og hodeskader i Schweiz, USA og på Sunnaas Sykehus. Hun har vært ansatt som lektor ved Fysioterapeututdanningen i Tromsø og er nå forsker og fagutviklingsfysioterapeut ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Doktorgradsarbeidet ble finansiert av Senter for aldersforskning i Tromsø og Universitetet i Tromsø.

Livsstil og helse i en kohort av norsk ungdom med særlig vekt på skolereiser og ryggplager

Bakgrunn

Mange mener at en passiv livsstil i dagens samfunn medfører dårligere fysisk funksjonsevne og mer sykelighet. Belastningslidelser, deriblant ryggplager, synes å være i sterk økning i hele den vestlige verden. Reiser til fots til skole og arbeid har minsket de senere årene. Det er påvist sammenheng mellom dårlig kondisjon og henholdsvis bruk av skoleskyss og kort avstand gått til skole (aktiv skolereise). Målet med studien har vært å studere sammenhenger mellom livsstil og helse, med særlig vekt på skolereiser og ryggplager.  De konkrete delmålene var å undersøke sammenhenger mellom skolereiser, aktivitetsmønster, og fysisk funksjonsevne i form av hoftebevegelighet, ryggstyrke og ryggbevegelighet.  Videre ønsket en å undersøke om fysisk funksjonsevne, skolereiser og psykososiale faktorer som trivsel, sosial status og foreldrenes egenrapporterte ryggplager har betydning for ryggplager hos ungdom.

Metode

Undersøkelsen består av en tverrsnittsdel fra 1997 og en oppfølgingsdel fra 2000. Materialet var alle ungdommer i 8. og 9. klasse i to geografiske områder i Østerdalen i skoleåret 1996-1997 (105 mulige – 84% deltagelse). Den ene gruppen hadde lange skolereiser med buss, mens den andre hadde gått og syklet til skolen i minst tre år. Data om skolereiser ble foretatt via lister og lokalkart fra skolemyndighetene og kommunale kontorer. Aktivitetsmønstre og ryggplager ble undersøkt med spørreskjema til elevene, som ble besvart i klasserommet i 1997 og pr post i 2000 (86 av de 88 deltok).  Høyde, vekt, ryggbevegelighet, statisk utholdendenhet i ryggen  og hoftebevegelighet ble målt i 1997.

Resultater

Resultatene fra tverrsnittsdelen viste sammenheng mellom bruk av skoleskyss og dårlig hoftebevegelighet, og sammenheng mellom gange/ sykling til og fra aktiviteter, god ryggstyrke og hoftebevegelighet. Avstand gått/syklet til skolen korrelerte med avstand gått/syklet til fritidsaktiviteter. Ryggplager viste sammenheng med mistrivsel, men ikke med sosial status eller foreldrenes ryggplager. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom ryggplager og henholdsvis både liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen.
Resultatene fra oppfølgingsdelen viste at liten utholdenhet i ryggen, høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen og kort avstand gått/syklet tilskolen predikerte ryggplager tre år senere.

 

Konklusjon

Resultatene støtter helsepolitiske målsetninger om å øke hverdagens småmosjon, og kan tolkes slik at skolesentralisering og mangel på gang- og sykkelveier kan frata barn og ungdom muligheten til hensiktsmessig fysisk trening i form av en aktiv skolereise. Sammenhengene mellom ryggplager og henholdsvis liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegeligeht og utholdenhet i ryggen indikerer at fysisk trening av barn og ungdom bør innebære trening av utholdenhet og stabilisering, samt at fysiske strukturer som skolemøbler bør være utformet på en måte som gjør det mulig å holde ryggen stabil, uten for stor fremoverbøying.
Avhandlingen kan bestilles hos Astrid Noreng Sjølie, Sjølisand, 2450 Rena,

 

Sammendrag av doktoravhandlingen

Kan unge kvinner trene seg til et sterkere skjelett?

Bakgrunn

Det er viktig å identifisere faktorer som kan vedlikeholde eller øke beinmineraltettheten i løpet av de premenopausale år, da høy beinmineraltetthet ved menopause kan redusere risikoen for osteoporotiske brudd senere i livet. Forskning har i de senere år satt søkelys på at fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene med hensyn til dette. I denne oversikten blir det lagt vekt på hvordan fysisk aktivitet påvirker beinmineraltettheten hos premenopausale kvinner.

Resultater

Forskning tyder på at vektbærende aktiviteter som medfører en høy meknisk belastning på skjelettet kan både vedlikeholde og øke beinmineraltettheten, særlig i den belastede knokkel, hos premenopausale kvinner. Lav til moderat intensiv trening samt ikke-vektbærende aktiviteter er vist å ha mindre eller ingen innvirkning på beinmineraltettheten.

Les mer i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 21/2002

 

Artikkel av Monica Klungland Torstveit  i Tidsskrift for Den norske lægeforening.