Livsstil og helse i en kohort av norsk ungdom med særlig vekt på skolereiser og ryggplager

Bakgrunn

Mange mener at en passiv livsstil i dagens samfunn medfører dårligere fysisk funksjonsevne og mer sykelighet. Belastningslidelser, deriblant ryggplager, synes å være i sterk økning i hele den vestlige verden. Reiser til fots til skole og arbeid har minsket de senere årene. Det er påvist sammenheng mellom dårlig kondisjon og henholdsvis bruk av skoleskyss og kort avstand gått til skole (aktiv skolereise). Målet med studien har vært å studere sammenhenger mellom livsstil og helse, med særlig vekt på skolereiser og ryggplager.  De konkrete delmålene var å undersøke sammenhenger mellom skolereiser, aktivitetsmønster, og fysisk funksjonsevne i form av hoftebevegelighet, ryggstyrke og ryggbevegelighet.  Videre ønsket en å undersøke om fysisk funksjonsevne, skolereiser og psykososiale faktorer som trivsel, sosial status og foreldrenes egenrapporterte ryggplager har betydning for ryggplager hos ungdom.

Metode

Undersøkelsen består av en tverrsnittsdel fra 1997 og en oppfølgingsdel fra 2000. Materialet var alle ungdommer i 8. og 9. klasse i to geografiske områder i Østerdalen i skoleåret 1996-1997 (105 mulige – 84% deltagelse). Den ene gruppen hadde lange skolereiser med buss, mens den andre hadde gått og syklet til skolen i minst tre år. Data om skolereiser ble foretatt via lister og lokalkart fra skolemyndighetene og kommunale kontorer. Aktivitetsmønstre og ryggplager ble undersøkt med spørreskjema til elevene, som ble besvart i klasserommet i 1997 og pr post i 2000 (86 av de 88 deltok).  Høyde, vekt, ryggbevegelighet, statisk utholdendenhet i ryggen  og hoftebevegelighet ble målt i 1997.

Resultater

Resultatene fra tverrsnittsdelen viste sammenheng mellom bruk av skoleskyss og dårlig hoftebevegelighet, og sammenheng mellom gange/ sykling til og fra aktiviteter, god ryggstyrke og hoftebevegelighet. Avstand gått/syklet til skolen korrelerte med avstand gått/syklet til fritidsaktiviteter. Ryggplager viste sammenheng med mistrivsel, men ikke med sosial status eller foreldrenes ryggplager. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom ryggplager og henholdsvis både liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen.
Resultatene fra oppfølgingsdelen viste at liten utholdenhet i ryggen, høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen og kort avstand gått/syklet tilskolen predikerte ryggplager tre år senere.

 

Konklusjon

Resultatene støtter helsepolitiske målsetninger om å øke hverdagens småmosjon, og kan tolkes slik at skolesentralisering og mangel på gang- og sykkelveier kan frata barn og ungdom muligheten til hensiktsmessig fysisk trening i form av en aktiv skolereise. Sammenhengene mellom ryggplager og henholdsvis liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegeligeht og utholdenhet i ryggen indikerer at fysisk trening av barn og ungdom bør innebære trening av utholdenhet og stabilisering, samt at fysiske strukturer som skolemøbler bør være utformet på en måte som gjør det mulig å holde ryggen stabil, uten for stor fremoverbøying.
Avhandlingen kan bestilles hos Astrid Noreng Sjølie, Sjølisand, 2450 Rena,

 

Sammendrag av doktoravhandlingen

Dorothy Perez

About the Author

Dorothy Perez